onsdag 12. september 2012

Aionios - Evig eller ikke?


Når evig fortapelse ikke er i overensstemmelse med gudsbilde, hvordan skal vi da forstå hva Jesus mente med «evig straff»?  Kan det være at det lå andre ting i ordene enn det vi i dag umiddelbart legger i dem? Har 2000 år med historie fylt ordene med et annet innhold enn det som opprinnelig var tenkt? I så fall hva betyr Aion eller Aionios?

«Evighet» utgått på dato?


Vi har alle lest i Bibelen om «evig straff», evig frelse», evig liv», «evig ild», «evig evangelium», «evig forløsning» osv. Men hvor mange av oss kjenner egentlig til betydningen av de greske ordene aion og aionios som stadig dukker opp i vårt NT og som i mange sammenhenger oversettes med ordet evig. 
Det greske substantivet «aion» betyr bokstavelig «tidsalder», «generasjon», «epoke», «periode», «lang tid», og kan også bety «evig». I de fleste tilfeller peker det i retning av en ubestemt tidsepoke. Hebr 1:2 forteller oss at Gud ved Kristus skapte «aionas» (pl. verdenene, tidsaldrene), og Paulus forteller at det var en tilværelse »før aionion (pl. tidenes) begynnelse» og at til oss «er de siste aionon (pl. tidsaldre, tider) kommet» (1 Kor 2:7; 10:11). Dersom aion både er skapt og har en begynnelse og en slutt, så er det selvklart ikke snakk om noe evig. Eller hva?
Aion forstås som en periode av lengre eller kortere varighet. Den har som oftest en begynnelse og en slutt, dermed også et begrenset tidsrom. Et menneskes livslengde ble av Aristoteles bla. forstått som en aion (aeon - tidsalder). Men aion kan også uttrykke en hvilken som helst periode eller epoke. Ordet har ingen mekanisk eller bestemt betydning.
Aion betyr derfor ikke en fast bestemt periode med en gitt tidslengde i alle tilfeller. Det finnes like mange aions som hendelser, - èn for et menneskes liv, - én for nasjonens liv, - én for treets liv, - én for tempelets tid, osv. 
Subjektet som aion er knyttet til vil i så måte være avgjørende for hvordan man skal forstå varigheten. 
Dersom Gud står som subjekt, eller det som tilfaller han (f.eks. zoe - Guds liv), så kan begrepet forstås som evig, slik vi forstår det uten begynnelse og slutt. 
Adjektivet Aionios bærer på samme måte i seg en avgrenset tidsforståelse, og kan heller ikke forstås som uendelighet eller evighet. Aionios betyr «å vare igjennom» eller «det som vedrører en tidsperiode». Både substantivet og adjektivet er i hovedsak anvendt for å beskrive en begrenset epoke. Biskop St. Gregor av Nyssa sa: «Aeon angir timelighet, noe som forekommer inne i tiden.» Både Aristoteles og Platon brukte også dette adjektivet i temporær forståelse. 

Tidsbegrenset straff?


Dersom det greske ordet aion feilaktig har blitt oversatt «evig» istedet for «lang tid» «periode» eller «tidsalder», hva har ikke det å si for vår forståelse av en «evig straff»? Etter mitt skjønn vil det ha enorme konsekvenser for vår tradisjonelle og augustianske oppfatning om et evig helvete. Om Jesus virkelig ønsket å fremheve tanken om en evigvarende straff, så ville han kunne bruke andre greske ord med mer kraft enn «aionios».

Aion og Aionos i NT


Jeg har oversatt det greske ordet aion med det norske ordet evig i følgende skriftsteder. Gir dette mening? «Hva er tegnet på ditt komme og evighetens (verdens)ende?» Matt 24:3; «Og se, jeg er med dere alle dager inntil evighetens (verdens) ende» Matt 28:20. «Denne evighet sine (verdens) barn» Luk 20:34. «Så lenge evigheten (verden) har bestått» Joh 9:32. «Har ikke Gud vist at evighetens (verdens) visdom er uforstand?» 1 Kor 1:20 «Det er en visdom som ikke hører denne evighet (verden) og denne evighets (verdens) herskere til, de som går til grunne.... den var skjult, men før evighetens (tidenes) begynnelse hadde Gud bestemt den til å føre oss fram til herligheten» 2 Kor 2:6-8. Se også 1 Kor 3:18; 10:11; 2 Kor 4:4; Gal 1:4; Ef 1:21; 2:2,7; 3:9; Kol 1:26; 2 Tim 4:10; Fil 1:15; Hebr 6:5; 9:26 og 11:3. 
Hvordan kan vi si, «»før evigheten» eller «evigheten begynner»? Evighet slik vi forstår det har ingen begynnelse eller slutt (Joh 9:32; Apg 3:21; 1 Kor 2:7 og Ef 3:9). Og hva med «denne evighet» og «den evighet som kommer», og «slutt på evigheten?» Evigheten strekker seg ut over tiden. Bare Gud er evig. Se Matt 24:3; 28:20; 1 Kor 10:11; 2 tim 4:10 og Hebr 6:5; 9:26. Skulle Onesimus være Filemons slave i all evighet? Er han fremdeles Filemons slave? (Fil 1:15). Kan vi snakke om «denne evighet», «den der evigheten», eller om «evigheter» i flertall? Er det ikke bare én evighet? (Luk 16:8; 20:34-35; Rom 12:2; 1 Kor 1:20; 2:6-8; 3:18; 10:11; 2 Kor 4:4; Gal 1:4; Ef 1:21; 2:2,7; Kol 1:26; Hebr 11:3.)

Aion og Aionios i LXX


Septuaginta (LXX) er den greske oversettelsen av Det gamle testamentet. Substantivet Aion forekommer her omkring 400 ganger, i alle mulige kombinasjoner. Adjektivet Aionios er avledet fra Aion, og brukes over 100 ganger i LXX. Det er det hebraiske ordet Olam som oversettes til Aion og Aionios i LXX. Når vi ser hvordan Olam brukes i GT så forstår vi at det ikke dreier seg om uendelighet. «Jordens bommer lukket seg etter meg for alltid (olam)» Jon 2:6. Men Jonas var ikke i fiskens buk mer enn i tre dager. Om slaven står det i 2 Mos 21:6, «så skal han være hans trell for alltid (olam)», men vi vet man bare var slave ut livet. «Jeg har utvalgt og vigslet dette hus for at mitt navn skal bo der til evig tid (olam)» 2 Krøn 7:16; 1 Kong 8:13; 9:3. Men det var bare til det ble ødelagt 400 år senere. For nærmere studier se: 5 Mos 23:3;  Hab 3:6; 3 Mos 24:8 - Hebr 8:7-13; 2 Kong 5:27. Dette er bare et lite utdrag. En hel rekke med skriftsteder viser at olam ikke kan oversettes «evig» eller «alltid» i betydningen uendelig. 

Han være ære i all evighet


"Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle. Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier! Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver? Hvem gav ham noe først,  så han skulle få vederlag? Fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet! Amen." 
Rom 11:32-36


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar