søndag 16. september 2012

"Alle folk du har skapt skal komme"


Filipperne 2:9-11  


«Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!»


Er dette sann tilbedelse?


Enkelte har satt spørsmålstegn ved om det å bøye seg ned og bekjenne Jesu navn, i denne hymnen, faktisk handler om sann og ekte tilbedelse, eller om det i stedet bare er snakk om en innrømmelse av at Gud er Gud. 
Noen vil kanskje hevde at det her må forstås som en «pålagt» eller «tvungen» tilbedelse, - en underkastelse. Dette vil i så fall harmonisere godt til en forståelse der man plasserer alle mennesker i det hinsidige, enten i himmelen eller i helvetet. Men dette er ikke tilfelle. Denne Kristushymnen kan ikke tas til inntekt for en påtvunget underkastelse.
For det første bruker Paulus det greske verbet kamptó, (å bøye seg), som først å fremst handler om å bøye seg i ære og aktelse, Rom 11:4; 14:11; Ef 3:14 og Fil 2:10. Dersom dette dreide seg om en tvangshandling, så er det underlig at Paulus istedet ikke brukte sunkamptó, som innebærer en mer tvangsmessig grad av å bøye seg, jfr. Rom 11:10. 
Bekjennelsen «Jesus Kristus er Herre» ble ofte brukt i tidlige kristne dåpsritualer, hvor dåpskandidaten tilkjennega sin overgivelse til Kristus og erklærte at Jesus var Herre. Det faktum at mennesker skal bøye seg, ikke bare i himmelen og på jorden, men også under jorden (dvs. dødsriket) vil måtte bety at det også der vil kunne være muligheter for å bekjenne Jesus til frelse. I henhold til 1 Kor 12:3 så er det heller ingen som kan si, "«Jesus er Herre» uten i Den Hellige Ånd." At bekjennelsen hører sammen med frelsen kjenner vi fra Rom 10:9.
Bekjennelsen vil også være «til Gud Faders ære!» Hadde dette derimot vært en pålagt bekjennelse under tvang, hvilken ære ville det gi Gud? Jfr. Matt 15:8 «Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg.»  Det er hjertets bekjennelse som ærer Gud. Den bekjennelse som finner sted når alle folk kommer fram for han og bøyer sine knær kan derfor ikke forstås på noen annen måte. Historien har kommet opp med diktatorer og statsledere som har forlangt at alle skal bøye sine knær for herskeren. Et slik bilde er vanskelig å overføre på Gud. De som bøyer sine knær gjør det fordi de vil bøye sine liv og sine hjerter for han. 
At vi her snakker om sann tilbedelse, bekreftes også i Åp 5:13 «Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som der finnes, hørte jeg si: Han som sitter på tronen, han og Lammet skal ha all takk og ære, pris og makt i all evighet
Ordet «bekjenne» (exomologéomai) er det samme som Jesus bruker når han viser sin takknemlighet til Faderen i Matt 11:25 og Luk 10:21. Begrepet brukes når man vil tilkjennegi sin takknemlighet. jfr. Luk 2:38. Verbet brukes flere ganger og ingen av disse kan bli forbundet med noen påtvunget akt. Matt 3:6; 11:25; Mark 1:5; Luk 10:21; 22:6; Apg 19:18; Rom 14:11; 15:9; Fil 2:11; Jak 5:16 og Åp 3:5. I Septuaginta (LXX - den greske oversettelsen av GT) er exomologéomai det ordet som brukes for «pris» (yadah) og «gi takk» (hoday). LXX var også den Bibelen mange leste på Jesu tid. Dette bekrefter at dette er ekte tilbedelse.
Skal man forstå Fil 2:9-10 så kommer man ikke utenom Salm 66:3-5: «Hele jorden skal bøye seg og tilbe deg, de skal spille for deg og prise ditt navn.» Alt peker i retning av en sann og ekte tilbedelse med hjertets pris og takk.

Gud har makt


Paulus løfter fram Guds store allmakt og bekjenner at Gud «har makt til å underlegge seg alt» Fil 3:21. Selv fienden vil underlegge seg og krype for han, når de ser hans store makt, Salm 66:4. «Til ham skal de komme i skam, alle som var harme på ham»...» «For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge ved meg», Jes 45:23f. Skammen som her forståes som noe positivt, er flere steder i Bibelen knyttet sammen med omvendelsen. 2 Krøn 30:15; Esra 9:5-7; Jer 6:13-15; 8:12; 12:13; 31:18-20; Esek 16:60-63; 36:31-33; 2 Tess 3: 14-15. 
David inviterer oss i Salm 66:3-5, til å «komme og se alt det Gud har gjort» iblant dem. 
Hvor er tvangen her? I disse versene snakkes det om en frivillig overgivelse. «Hvem er en Gud som du, en som tar bort skyld og tilgir synd for den resten han eier? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunnHerren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå vår skyld under fot. Du skal kaste alle våre synder på havets dyp». Mik 7:18-19. Hvordan kan en barmhjertig Gud som viser miskunn på denne måten, legge folkeslag i lenker og tvinge dem ned på sine knær? Hvordan kan en allkjærlig Gud som tar bort skyld og kaster våre synder i havets dyp, fremtvinge pris og takksigelse hos de som angivelig lider evige kvaler i helvetets ild? 

Korset


Til syvende og sist så hviler det hele på forsoningen, - hans Sønns fornedrelse og lydighet til døden. Hvert kne skal bøye seg pga. korset. Derfor kan ikke dette være snakk om noe annet enn en sann og genuint ekte tilbedelse. Noe annet ville være å ta bort kraften i korset og forsoningen og samtidig fornærme nådens Ånd, jfr. Hebr 10:29.
Det er alene Guds kjærlighet i Kristus som til slutt vil overvinne de harde og kalde hjerter. Det er Guds evige kjærlighet slik den kom til syne i forsoningen, som til sist vil gjøre Guds fiender om til venner.


Alle skal komme å tilbe deg


!Herre, blant guder er ingen som du, og ingen gjerninger er som dine. Alle folk som du har skapt,  skal komme og bøye seg for deg, Herre, tilbe deg og ære ditt navn. For du er stor, og du gjør under. Du alene er Gud.! Salm 86:8-9


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar