tirsdag 11. september 2012

For at verden skulle bli frelst


Jesus kom til vår verden for å gi liv og for at verden igjennom han skulle bli frelst. Hans frelsesplan var å redde menneskeheten ifra synd og død. I dette prosjektet var alle inkludert. Hans evangelium var gode nyheter for hele menneskeheten, i fortid, nåtid og fremtid. I dette ligger også kjernen i vårt tro, at han er verdens frelser.  

Men allikevel har kirken og dens budbærere klart å så tvil om omfanget av Guds store forsoningsverk i Kristus.

Er den «store gleden» og himmelen bare reservert for noen få, eller omfavnes tilslutt alle? Vil noen gå evig fortapt? 



Alle menneskers frelser


«For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» 
Luk 19,10; Matt 18,11; 1 Joh 3,8.
Kristus kom til vår verden for å frelse det som var fortapt. Det innbefatter alle fortapte og bortkomne mennesker, og ikke bare noen få utvalgte. Faderen sendte ikke sin sønn til denne verden, som verdens frelser, i håp om at han bare skulle høste inn en liten utvalgt flokk. 
Guds egen frelsesplan omfatter hele menneskeheten. Han vil at «alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten og kjenne» 2 Tim 2,4. Derfor kom Jesus og «ga seg selv som løsepenge for alle.» v.6. Dette er Herrens store frelsesløfte til oss mennesker. Et løfte han ikke er «sen med å oppfylle, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.» 2 Pet 3,9. 
I henhold til en tradisjonell kristen oppfatning, får man inntrykk av at størsteparten av menneskeheten går fortapt (den brede vei), mens en liten salig flokk (den smale vei) vil finne fram til målet. En slik fremtidshorisont gir utvilsomt et bilde av en Gud som synes å tapte kampen om menneskeheten. Vil en allmektig, allvitende og allgod Gud kunne falle til ro med dette? Kom ikke Jesus for å «kaste ut denne verdens fyrste», seire over den onde, for deretter å «dra alle» til seg? (Joh 12.31f.)
Var det ikke til disse troverdige ord den første menighet klamret seg fast til, der de «satte sitt håp til den levende Gud, som er alle menneskers frelser, men først og fremst de troendes.» Var det ikke dette Timoteus skulle pålegge og lære? 1 Tim 2,9-11. 
For meg virker det som om alle mennesker er målet. Når en allmektig Gud setter seg et mål og vet, fordi han er allvitende, hvordan han skal nå dette målet, hva vil da kunne gå galt?

Den gode hyrde


«Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?» 
Luk 15,4,7,20
Dersom en hyrde ville gjøre dette for sine husdyr, hvor mye mer ville ikke Faderen, den gode hyrde, lete opp sine bortkomne barn, som er skapt i hans eget bilde? «Jeg er den gode gjeteren... (som) gir livet sitt for sauene.» Joh 10,11.
Er ikke denne lignelsen med å forsikre oss om at den gode hyrden ikke vil gi opp med å søke opp alle bortkomne får, inntil han finner dem alle? Det har etterhvert blitt mer og mer vanskelig for meg å tro at Jesus gav oss disse fortellingene om den bortkomne sauen, mynten og sønnen, om ikke det var for å forsikre oss om at Gud aldri gir oss opp. I disse lignelsene viser Jesus oss Faderens sanne hjerte. «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.» Luk 9,55.

Han som bærer all verdens synd


Luk 2,10f. «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren»
Joh 1,29 «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd
Joh 3,17 «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.»
Joh 6,33 «Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv
Joh 4,42 «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.»
Joh 12,32 «Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg
Joh 12,47 «For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden
1 Joh 2,2 «Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens
1 Joh 4,14 «Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser
Salme 22,27 «Hele jorden skal minnes dette og vende om til Herren. Alle folk og slekter skal tilbe ham.»
Salme 66,4 «Hele jorden skal bøye seg for deg, de skal spille for deg og lovsynge ditt navn.» 

For hvem?


Betyr disse løftene hva de gir uttrykk for, eller gjelder de dypest sett bare noen få utvalgte? Hva med millioner av muslimer, jøder, hinduister, buddister, osv.? Hva med de fattige og hjemløse i Calcuttas gater, på avfallsplassen i Manila, i rennesteinen på Haiti og i verdens slumområder? Vil alle disse gå evig fortapt eller havne i et inferno av et brennende helvete hvor de pines dag og natt i all evighet?  Hva med de seks millioner jøder som ble torturert og sendt til nazistregimets gasskamre? Led de sin forferdelige skjebne her i tiden bare som en forsmak på den uendelige verre skjebne i den neste tidsalder? 
Nei kjære leser, jeg tror det finnes et håp og en himmel over alt som er fortapt og som synes å være under Guds vrede. :) 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar