torsdag 13. september 2012

Lasarus og den rike mannen.


Denne lignelsen har av mange kristne opp gjennom historien vært brukt for å understreke den endelige skjebne som venter de rike og alle de som ikke ville tro på Jesus. For mange handler denne teksten om himmel og helvete. Og når det har kokt som mest rundt helvetesdebatten så har tradisjonelle og konservative forkynnere løftet fram denne lignelsen som sitt sannhetsvitne. Men kan man med rette bruke denne lignelsen til å skape et slikt endetidsscenario? Er dette en tolkning som er nærliggende og i trå med hva Jesus intenderer, eller har lignelsen et pedagogisk og formanende siktemål i å få folk til å tenke på de fattige og samtidig vende seg bort fra sin selvopptatthet, egenkjærlighet og gjerrighet?  Ligger tyngdepunktet i det som skjer etter døden, hvor den rike pines og den fattige får trøst, eller er dette en advarsel om at det venter en straff og et korrektiv for de pengekjære, ubarmhjertige og selvgode?

En midlertidig straff


«..det er lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss» v. 26.
Dette avsnittet er av mange blitt tatt til inntekt for en endelig og uopprettelig dom/tilstand som inntreffer umiddelbart etter døden. Men er det slik vi skal forstå lignelsen? Teksten peker helt klart  i retning av at så lenge man er i dødsriket så kan man ikke klyve fram og tilbake over kløften som man selv vil. Men det er derimot ingenting i teksten som sier noe om hvor lenge den rike skulle være der han var havnet! At straffen skulle være formålsløs og evig er det ingenting i teksten som bærer vitnesbyrd om. Frihetsberøvelsen til den rike, bærer heller preg av et fangenskap. 
Hvem er det som har dødsrikets nøkler? «Jeg har nøklene til døden og dødsriket» (Åp 1:3; 3:7). Har ikke Jesus allerede benyttet seg av disse nøklene, den gang han gikk bort og «forkynte for åndene som var i fangenskap,» de som på Noahs tid hadde vært ulydige. Også for de andre døde forkynte han evangeliet, slik  «at de som i kroppen ble dømt slik mennesker dømmes, ved Ånden skulle leve, slik Gud lever.» (1 Pet 3:19f.; 4:6). «Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt» Ef 4:8-9. 
Det er Kristus som har makt over døden og dødsriket. Det er han som holder dødsrikets nøkler i sin hånd. For meg synes det som om han har krysset kløften og forkynt de gode nyheter, også for de døde.

Alt ble lagt under hans føtter


Døden og dødsriket ble lagt for hans føtter. Hvordan kan vi våge å tro at han som ba i sine siste ord på korset, «Far tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør,» ikke nettopp kom for å vise sin store nåde for alle mennesker! «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» 1 Kor 15:55. Dersom størstedelen av menneskeheten ville ende opp i et ufrakommelig Hades, lik den rike mannen, ville det ikke da være Hades (dødsriket) som seirer? «Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden» er det å lese i v. 26. Og om døden og dødsriket kastes i ildsjøen og ødelegges der, hva vil da stå tilbake? Jo, Livet. Fravær av død kan jo ikke være annet enn liv.

Et himmelsk korrektiv


«Vi gikk gjennom ild og vann. Så førte du oss ut til overflod» Salm 66:12. «For når dine lover gjelder på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden» Jes 26:9. «Du, Herre, har satt dem til å straffe, du, vår klippe, har sendt dem for å tukte» Hab 1:2. «For hvert menneske skal saltes med ild» Mark 9:49. 
Lignelsen om Lasarus og den rike mannen fremviser Guds korrektive hensikt med fangenskapet. Legg merke til den rike mannens dype medfølelse for sine brødre. Er det mulig at Gud holder på å forandre han? «Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem» Esek 36:26. Hele Israel vil en dag bli frelst. «På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob.» Rom 11:26. Og her har vi en «Abrahams sønn», som pines i sine lidelser og som nå viser medlidenhet. Skulle ikke dette løftet også gjelde han? Gjør Gud forskjell på sine barn?
Dersom Hades er å betrakte som et evig fengsel, uten noe håp om løslatelse, hvordan kunne Jesus allikevel si, «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket» Åp 1:17-18. Hvilken trøst vil et slikt ord være om han ikke hadde tenkt å benytte seg av nøklene og frigjøre de som sitter i fangenskap?
Denne lignelsen kan ikke tas til inntekt for en evig straff. Hades vil være et venterom før Kristi domstol og vil for enkelte kanskje fortone seg som et sted der man får igjen for det man har gjort og ikke gjort i livet (jfr. den rike mannen). Kanskje er det et sted for lutring og renselse!

Pinen


Begrepet «pine» i denne teksten kommer fra de greske ordene, basanos (v. 23, 28) og odunaomai (v. 24,25). Ingen av dem handler om tortur eller om fysisk avstraffelse. Det greske ordet for tortur er tumpanizomai, og brukes bare i Hebr 11:35. 
I henholdsvis Luk 2:48 og Apg 20:38 oversettes odunaomai med engstelig og bedrøvet. Det kan synes som om tradisjonen gjør disse ordene mer skremmende enn det som er berettiget. Verbet Basanizo brukes om noen som er syke, om et skip som «kjemper» med bølgene, om å «slite hardt» med å ro, om å «pines» når man hører om vonde hendelser og om fødselsveer (Matt 8:6; 14:24; Mk 6:48; 2 Pet 2:8; Åp 12:2). Ingenting av dette handler om tortur slik vi ofte får inntrykk når lignelsen om Lasarus og den rike mannen utlegges av enkelte. Flammen må forstås som et bilde på den rensende ild. «For hvert menneske skal saltes med ild» Mk 9:49.

Nåden større en synden


«Én ting har Gud talt til meg, to ting har jeg hørt: at det er Gud som har makten, og at du er trofast, Herre. For du lønner enhver etter det han har gjort.» Salme 62:12f.
«Men du, Herre Gud, er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunn og troskap.» Salm 86:15.
«..der synden var stor, ble nåden enda større.» Rom 5:20


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar